Misforståelser rundt "Frontkjempere"

Rettshistoriker Lars-Erik Vaale vrir og vendre på min anmeldelse av Frontkjempere og tror jeg mener det stikk motsatte av det jeg har skrevet.

Fra edsavleggelsen for de første frivillige norske frontkjemperne til Regiment Nordland i Hippodromen på Vindern i Oslo, 30. januar 1941. (Foto: Geir Brendens arkiv/NRK

En skribentkollega uttalte en gang at en viktig grunn til at mennesker snakker sammen og skriver til hverandre, er for å rydde opp i misforståelser. Vaale har i en kronikk i Vårt Land nylig (https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2021/04/16/hva-vi-tror-og-hva-vi-vet/) vridd og vendt mine synspunkter til det lett ugjenkjennelige.

Han mener at jeg hevder at “NRKs serie «Frontkjempere» bygger på et selektivt empirisk grunnlag og langt på vei ukritisk godtar deres egen avvisning av at de begikk krigsforbrytelser på Østfronten.”

Utsagnet tyder på at jeg ikke har formulert meg presist nok – som man ofte ikke klarer i avgrensede tekster om et komplisert tema.

Et lite utvalg av frontkjempere

Det jeg faktisk prøvde å si er at intervjuer med sju frontkjempere er selektivt i betydningen et lite utvalg av de 5000 nordmennene som slåss for tyskerne. I NRKs Debatten sa regissør Alexander Kristiansen at han hadde intervjuet tyve personer. Jeg antar at han har hatt gode grunner for kutte ned på antallet – kanskje gjentok de hverandre. Uttrykket selektivt er altså ikke ment som dømmende, snarere en konstatering av hvilke frontkjempere det så sent som på 2010-tallet har vært mulig å intervjue, ganske enkelt fordi 850 omkom på Østfronten og de fleste andre er døde i Norge nå så lenge etter krigen.  

Dermed er det bra at Kristiansen/NRK har valgt tittelen Frontkjempere og ikke Frontkjemperne, som noen feilaktig skriver – serien viser bare litt av det mye større bildet som Vaale og andre historikere så forbilledlig utdyper for oss.  

Dramatisering av det Olaf Tuff så: Tyske soldater massehenretter russiske krigsfanger. (Foto: Nils Petter Devold Midtun/NRK)

Subjektive utsagn

Vaale synes mitt utsagn om at «vi må tåle å høre frontkjemperes versjoner, bare vi husker at de er subjektive», er problematisk fordi det kan gi inntrykk av at motstandsfolks versjoner var mer objektive. Her tolker han inn et syn jeg ikke har, det er en selvfølge at ethvert menneske forteller sin versjon. Men jeg tror det kan finnes tv-seere som trenger anmelderens påminnelse om at frontkjempernes utsagn må måles mot andre fortellinger – ikke minst det historikere har gravd fram om østfrontkrigere.

Ikke normativt

At jeg kaller frontkjempernes syn på rettsoppgjøret for «klassiske argumenter», er heller ikke et normativt utsagn. Jeg har nylig lest Vaales opplysende og tankevekkende bok Dommen til døden i forbindelse med at jeg for tiden, i privat sammenheng, skriver om en landssviker. Vedkommende forteller at på Sipo-huset der han arbeidet, kom det fra våren 1942 tyske østfrontsoldater som var blitt ekstremt brutale av det de hadde vært med på.

Vel, det fikk meg til å minne om norske frontkjempere (Tou, Haaland, Rinnan-banden) som kom hjem og utførte grusomme handlinger etter det de hadde sett østpå. At Kristiansen utelukkende har valgt å fortelle om nordmenns erfaringer på selve Østfronten, er en tidsavgrensning jeg først ble kjent med da han nevnte det i Debatten.