Margreth Olin har laget en nydelig dokumentar fra en Steiner-barnehage der 6-åringene har fått gå første skoletrinn. Et slikt opplegg vil Utdanningsdirektoratet ha en slutt på.

*Barna i 6-årsklubben i Aurora Steinerbarnehage har spikket stokker som skal bli til kjepphester.*

De eneste kommentarene filmskaperen legger inn i Barndom, er to setninger helt i starten som signaliserer hennes syn: ”Barnets 6. år er kongeåret i barndommen” og ”leken er barnets arbeid”.

Påstandene klarer hun på fascinerende vis å begrunne ved å følge en gruppe 6-åringer som får gå første skoleår i Aurora Steiner-barnehage på Nesodden ved Oslo-fjorden.

Her får vi følge hvordan ungene, trygt ledet av barnehagepedagogen Jo Kristofer Askelund, får spikke stokker og forvandle dem til kjepphester, bygge små lekehus av pinner, mose og bark, lage stylter, male bilder og påskeegg, bake lussekatter, følge klekking av fugleegg, dikte og framføre små teaterstykker.

Men med sin dokumentar har filmskaperen stukket hånden i et skolepedagogisk vepsebol. Selv uttaler hun i intervjuer at det var feil å la 6-åringene begynne på skolen fordi de bør få utfolde seg i spontan lek uten å presses til målrettet læring.

Kritikk fra Utdanningsforbundet

Nylig påpekte Utdanningsdirektoratet at det mener - etter å ha vært på tilsyn ved Rudolf Steinerskolen på Nesodden - at organiseringen av elever på 1. trinn bryter sentrale forutsetninger i Friskoleloven «i alvorlig grad», skrev Dagsavisen i februar.

Bakgrunnen er at Steinerskolene i Norge, i forbindelse med innføring av skolegang for 6-åringer i 1996, fikk lov til å legge opplegget for 1.-klassingene til Steinerbarnehager, forutsatt at visse krav ble oppfylt.

*- Tenk om skyene hadde vært blå, funderer guttene i Aurora Steinerbarnehage.*

Direktoratets kritikk fører nå til at 6-åringene fra to barnehager blir flyttet til Steinerskolen på Nesodden. ”Vi mener våre seksåringer har hatt et godt tilbud i barnehagene. Men vi ønsker nå å gi et helhetlig tilbud til hele trinnet, samtidig som vi på en forsvarlig måte sikrer å oppfylle alle krav fra Utdanningsdirektoratet», heter det i en e-post fra skolens daglige leder til Dagsavisen.

Hva Olin viser

Politisk sett taler altså Olin en tapt sak. Det hindrer ikke at dokumentaren hennes er et vektig innlegg for å legge forholdene til rette for 6-åringenes spontane lek.

Man merker raskt at filmskaperen har vært så mye til stede med sitt kamera at ungene knapt enser henne mens de prater, leker og småkrangler.

*Olins dokumentar byr på en rekke herlige dialoger og monologer fra barn som ikke enser hennes kamera.*

Dermed får vi del i noen herlige dialoger og monologer, framført i et imponerende rikt ordforråd, som da Ludvig fantaserer om en solkonge som kan slukke brann, få mer krefter av brann og kan skyte skarpe stjerner.

Assosiasjonen går til Olle Adolpssons berømte vise – ”Det gåtfulla folket” – som skildrer barn i fantasiens rike som dikter de forunderligste ting, fra å gjøre ”en värdelös sak till en skatt / Där, där blir sängar till fartyg en natt / och går till månen”.

Nå vet vi jo ikke hva regissøren kan ha utelatt av opplegget for 6-åringene i steinerbarnehagen. Lærer de aldri bokstaver og tall? Eller dropper Olin slike elementer for å legge vekt på estetiske og musikalske samlingsstunder, som da barna synger om en liten gåsunge eller ser dukketeater om en fe som falt i dyp søvn på en blomstereng.

Filmen bør sees av alle som har med småbarn å gjøre. Olin gir rikelig med innspill til en diskusjon om hvordan vi skal ta vare på den lekende fantasien som ligger under all skapende kreativitet.

Barns lek i et pedagogisk vepsebol

Margreth Olin har laget en nydelig dokumentar fra en Steiner-barnehage der 6-åringene har fått gå første skoletrinn. Et slikt opplegg vil Utdanningsdirektoratet ha en slutt på.