– Papirboka og e-boka kan leve godt sammen i barnehagen

Tekst: Kristin Aalen                Foto: Inge Screuder-Lindløv, Lesesenteret, UiS

E-bøker fungerer godt i samtalebasert lesing i barnehagen – særlig for gutter. Men kvaliteten på norske bok-apper synker, viser et forskningsprosjekt i Stavanger.

– Det blir mer ro over en lesestund med nettbrett på golvet hvis vi har en regel om å trykke etter tur, sier Per Melbye, pedagogisk leder i Tommeliten barnehage i Stavanger.

– Jeg var selv en skeptiker. Jeg var helt blank i bruk av nettbrett, men visste at rammeplanen vår sier at vi skal prøve ut disse digitale tingene, forteller Per Melbye, pedagogisk leder i Tommeliten barnehage i Stavanger.

– Da jeg studerte, var en barnebok utelukkende i papir. Hvordan vi skal kunne bruke digitale bøker på en meningsfull måte i barnehagens språkarbeid, har jeg og mine kollegaer vært usikre på. 

Så ble Melbye – sammen med ansatte i til sammen 12 barnehager – invitert av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger til å delta i VEBB, et 3-årig forskningsprosjekt for å prøve ut bildebok-apper i barnehagen. 

Denne artikkelen er skrevet for Periskop, tidsskrift for kritikk av kunst for barn og unge, se her

Fire bøker

Forskerne og barnehagepedagogene ble enige om å prøve ut fire boktitler av høy litterær kvalitet som kunne leses både i papirversjon og som bildebok-app lastet ned på nettbrett:  

Jakob og Neikob av Kari Stai. (Samlaget)

Tove Jansson, Hvordan gikk det?

Kari Stai: Jakob og Neikob

Lisa Aisato: En fisk til Luna

Charlotte Bråten: Frøet 

Forskerne ville først at de ansatte skulle lese med ett barn om gangen, men pedagogene syntes det var en kunstig situasjon som sjelden eksisterer i en barnehage. Dermed ble man enige om å teste bok og app i grupper med seks barn.

Melbye var blant de ansatte som sa ja til å la seg videofilme mens han prøvde ut de ulike titlene. 

– Det jeg raskt oppdaget, er at barna møter digitale medier uten den skepsis vi voksne har.

De sier sjelden at de har lest noe i en bok, men snakker om å ha sett det og det på iPad. Mens jeg jo er mest glad i papirboka, synes de det er kjekkere med e-bok. Men utfordringen er at barna gjerne vil trykke på ulike effekter på nettbrettet, noe som skygger for historien. 

Samtalebasert lesing

Barnehagepedagogenes mål er å få til samtalebasert lesing. Det innebærer at den voksne i barnehagen oppmuntrer barna til å være språklig aktive og deltakende. 

– Hvis barna ser bildet av en hammer i en bok eller app, er det enkleste nivået i samtalen at de vet hva en hammer er og kan brukes til. Så leder jeg samtalen videre for å få barna til å formulere om de har opplevd noe knyttet til en hammer. Men det krever stor språkkompetanse av et barnehagebarn å fortelle at far eller mor skulle bygge noe i garasjen, og så måtte de kjøre av sted og kjøpe en hammer, sier Melbye. 

– Er det forskjell på bruk av papirbok og nettbrett når det gjelder å skape slike språklig utforskende samtaler? Melbye svarer at han først trodde papirboka alltid ville trumfe appen. Etter hvert endret han litt syn. 

– Også på nettbrettet skal jeg lete åpningen i en tekst og finne de rare ordene som barna vil undres over. I praksis tenker jeg ganske likt når jeg bruker e-bok eller papirbok. Men det er også forskjeller. Når jeg leser en papirbok, blir jeg viktigere, og barna får med seg teksten bedre. Appen med all trykkingen gjør at teksten og språket forsvinner litt mer. 

Frøet av Charlotte Bråten (Gyldendal) fungerer bedre på nettbrett enn som papirbok, mener pedagoger og forskere.

Trykke etter tur 

– Det jeg raskt oppdaget, er at hvis jeg legger meg på magen på golvet med nettbrettet foran meg og barna rundt, kan det lett bli kaos. De oppdager fort at det i appen ligger muligheter for å trykke, forteller Melbye. 

Slike klikkesteder kalles hotspots. Av videomaterialet ser forskerne at ukontrollert trykking fra seks barn ødelegger konsentrasjonen om fortellingen. 

– Det fungerer bedre hvis vi har en regel om å trykke etter tur, sier Melbye. 

Samtidig er de fire app-bøkene i prosjektet veldig forskjellige, legger han til. I Jakob og Neikob av Kari Stai er det veldig mye trykking for å få fram lyder fra hammer og trommer og andre elementer. Helt annerledes er Charlotte Bråtens Frøet: – Den er lang og tung å lese som papirbok. Men i appen, der det kommer små lydeffekter når hesten stamper og går, drives historien framover. Å lese den på nettbrett er mye lettere. 

Vis og del 

Videoopptakene fra de 12 barnehagene viser at utbyttet av den digitale lesingen avhenger av lesesituasjonens fysiske utforming. Professor Elise Seip Tønnessen ved Universitetet i Agder grupperer lesestundene i tre varianter: 

1) Vis og del. Det blir fort utmattende når den voksne ligger på golvet og viser fram appen på nettbrettet mens barna trenger seg fram for å trykke. 

2) Show. Pedagogen holder brettet opp foran seg, viser fortellingen og får barna til å snakke om den. 

3) Share. Den voksne ligger på golvet med nettbrettet mellom seg og barna, som får trykke kontrollert etter tur. 

– Melbye, etter å ha vært med i VEBB-prosjektet – hva er din erfaring med å velge mellom papirbok eller app? 

– Jentene i barnehagen blir fortere med hvis vi skal lese en papirbok, mens guttene kommer løpende når det er nettbrett. Her har det digitale mediet en styrke, for guttene trenger å hjelpes i gang med samtalebasert lesing, sier han. 

Men gutter er veldig giret på å trykke og bla om til neste side, dermed får de ikke så lett med seg historien. 

– Hvis jeg utformer lesesituasjonen etter show-modellen, går det mye bedre. 

Hvordan gikk det? av Tove Jansson (Cappelen Damm)

Fremmedspråklige barn 

Barnehagebarn med minoritetsbakgrunn kan ha stort utbytte av e-bøker fordi de kan lytte til den innspilte opplesningen i appen. Da får de høre ordene med riktig norsk uttale, mener Melbye og minner om at en del barnehageansatte snakker med aksent. 

Dessuten kan e-bøker med opplesningsfunksjon på flere språk være nyttige ved bruk i hjemmet. Den somaliske forelderen som ikke kan noe særlig norsk, får høre fortellingen på sitt språk og kan forstå hva barnet hører når det lytter til en norsk oppleser.

Enkelte masterstudenter ved Lesesenteret på UiS bruker nå videomaterialet i VEBB-prosjektet til å skrive oppgaver der de utforsker språktilegnelse hos fremmedspråklige barn ved bruk av e-bøker. 

Forlaget Bereslim er en nederlandsk leverandør av pedagogiske dataspill for barn, inkludert digitale bildebøker. Deres bok-apper med flerspråklig tale har vært brukt av forskere til å undersøke effekten i møte med barn fra innvandrerfamilier. Professor emerita Adriana Bus fra Amsterdam er klar i sin konklusjon: 

– Vi observerte 50 fremmedspråklige foreldre som delte en bok-app med sine to-tre år gamle barn. Slike bøker møter de små barnas behov for å lese samme bok om igjen og om igjen. Apper gir en ny dimensjon til barneboklesing. 

Barnesykdommer 

Produsenter av barnebok-apper har kommet over de første barnesykdommene, mener Bus. På konferansen i Stavanger fortalte hun at den førte generasjonen digitale bildebøker som kom i 2002, hadde en negativ virkning på forståelsen av fortellingen. 

Når fortellingen om bjørnen og tigeren som danser hjemme i stua var lest for barnet, kunne man klikke på en tekanne og se den hoppe, eller trykke på et bilde på veggen og høre en fugl synge. 

En fisk til Luna av Lisa Aisato. (Gyldendal)

– Også i de fire barnebøkene brukt i Stavanger finnes det slike hotspots uten positiv virkning for å forstå fortellingen, mener Bus. Er det bare klikking barnet ser etter i lesestunden, er hjernen et annet sted enn det å lese. 

Men etter slike bommerter har kvalitetsbevisste produsenter nå utviklet nye digitale fortellerteknikker der bruken av et virtuelt kamera gir visuell oppmerksomhet til visse elementer i bildet. Slike bok-apper får et filmlignende uttrykk, som i boka Lille kenguru.

Her hopper kengurumamma inn med barnet sitt i pungen. Hun er trøtt og strever med at ungen vil hoppe ut. Kameraet guider det lesende barnet gjennom fortellingen og letter forståelsen ved hjelp av zooming og bevegelse av nøye utvalgte detaljer. 

Med slike fortellerteknikker kan bok-apper øke barns litterære opplevelse. Bus refererer til kontrollerte forsøk med førskolebarn med svak språkutvikling der de ser at digitale bøker er særlig nyttig for barn med redusert oppmerksomhetsmekanisme. 

Skuffende markedsutvikling 

– Skal vi velge bok eller app? Her bør det ikke være en konkurranse, for papirboka kan fungere fint i samspill med e-boka, mener Elise Seip Tønnessen, professor ved UiA, etter å ha forsket på videomaterialet i VEBB-prosjektet. 

Hun er enig med professor Christine Stephens fra University of Stirling i Skottland som på konferansen i Stavanger konkluderte med at teknologi verken er ond eller god – det er læreren som bruker verktøyet på en god eller dårlig måte i møte med barn. Men Tønnessen er blitt mindre optimistisk enn hun var i starten. Hennes store bekymring er at kvaliteten på norske bok-apper har sunket siden 2012. 

– Små språk som vårt er sårbare mot globale markedskrefter som pøser ut engelskspråklige digitale produkter. Mens vi så mye god kvalitet fra norske app-produsenter i 2012, har produktene nå blitt standardiserte fordi det er dyrt å produsere originale apper. Dette gir mindre rom for kreativitet. 

– Små språk som vårt er sårbare mot globale markedskrefter som pøser ut engelskspråklige digitale produkter, mener professor Elise Seip Tønnessen ved UiA, her til stede som foreleser på VEBB-konferansen på Lesesenteret i Stavanger. (Foto: Kristin Aalen)

Distribusjonen av det lille som er laget fra norske forlag, vakler dessuten. Bok-appen Frøet av Charlotte Bråten er ikke lenger tilgjengelig på App-store. Å finne fram til andre kvalitetsbøker der er håpløst, synes Tønnessen. 

– Vi trenger en bærekraftig distribusjon, og her kan nettopp barnehagelærerne komme inn og være ambassadører for gode apper, sier hun. – Men da må de være trygge på at bøkene er tilgjengelige og blir oppdatert over tid. 

Forskerne i Stavanger å ha levert et nyttig bidrag: http://vebb.uis.no er et didaktisk vurderingsverktøy av bildebok-apper i samtalebasert lesing. Ved hjelp av det kan barnehageansatte drøfte om de enkelte bøkene inneholder språklek, gir potensial for samtale, trekker barna vekk fra lesingen eller nettopp forsterker den.

Publisert i Periskop, tidsskrift for kritikk av kunst for barn og unge, 25. februar 2020

E-bøker i barnhager

Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger la nylig fram resultater av et 3-årig forskningsprosjekt om bruk av digitale medier i barnehagen.

Fire bildebøker er blitt lest for barnehagebarn i bokversjon og app-versjon:

Tove Jansson:  Hvordan gikk det?

Kari Stai: Jakob og Neikob

Lisa Aisato: En fisk til Luna

Charlotte Bråten: Frøet

Ansatte i 12 barnehager har latt seg filme mens de har lest bøkene for barna på nettbrett og i bokutgave.

Forskerne ved Lesesenteret i Stavanger har lansert en internasjonal nettside: http://www.childrensdigitalbooks.com

Prosjektet VEBB har utviklet et didaktisk vurderingsverktøy av bildebok-apper i samtalebasert lesing: http://vebb.uis.no

Prosjektlederteam for VEBB: Anne Mangen og Trude Hoel, Lesesenteret, Margrethe Jernes, Institutt for barnehagelærerutdanning, UiS
Prosjekteier: Stavanger kommune
Samarbeidspartnere:Nettop UiS, Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Sørøst-Norge, Universitetet i Helsinki.
Scientific Advisory Board: University of Edmonton (Canada), Sterling University (UK), Sheffield University (UK)
Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd.