Gravejournalister og filmprodusent i fruktbar allianse
Kristin Aalen
True crime-serier krever enormt med research. Filmhimmelen i Stavanger samarbeider med to av Norges mest erfarne gravejournalister for å lage tv-serier om uløste mordgåter.
Filmteamet ved kummen utenfor Bore kirke der liket av Tina Jørgensen ble funnet gjemt. Fra venstre bak: Kameraoperatør Håvard Finnesand, produsent og regissør Bjørn Eivind Aarskog, fotograf Nils Petter Devold Midtun.
Som Rushprint nylig skrev, har journalist Bjørn Olav Jahr og regissør Bjørn Eivind Aarskog snart ferdigstilt fire av 10 episoder til en tv-serie om drapet på Birgitte Tengs i 1995. TV-serien bygger på boka Hvem drepte Birgitte Tengs som Jahr utga i 2015. Serien er kjøpt av TV 2 og skal trolig vises til høsten.
I første artikkel uttalte Aarskog: – Etter å ha sett hvordan gravejournalistene Bjørn Olav Jahr og Erlend Frafjord har brukt flere år på å nøste i Tengs-saken og i Tina-saken, knyttet jeg dem til meg slik at vi kan fortsette nøstingen. TV-serie-formatet gir oss en unik mulighet til å gå i dybden.
Sesong 2
Den andre gravejournalisten som skal bistå Filmhimmelen med å lage en sesong 2, er Erlend Frafjord. Han jobbet i en årrekke som krimreporter i Stavanger Aftenblad og dekket politiets etterforskning av mordet på Tina Jørgensen som fant sted i 2000. Siden da har han gått gjennom 8000 sider med etterforskningsdokumenter og snakket med et 50-tall kilder. I fjor høst ga han ut boka Da Tina ble drept.
– I utgangspunktet tenkte jeg ikke at stoffet mitt kunne bli til en tv-serie. Men etter hvert er jeg blitt kontaktet av fem ulike selskaper. Mange produsenter ønsker tydeligvis å lage true crime-film, men det er mangel på innholdsleverandører. Det er bra for oss gravejournalister, sier Frafjord.
Han valgte å skrive kontrakt med Aarskog i Filmhimmelen i Stavanger. Nå er han medregissør og manusforfatter til en serie på åtte episoder om Tina Jørgensen-drapet.
– Det er gunstig for Filmhimmelen å få Bjørn Olavs og mitt hode med i prosjektene. Hadde selskapet måtte gjøre researchen selv, ville det tatt enormt med tid. Vi gravejournalister har et viktig forsprang. I arbeidet med tv-seriene kan vi kvalitetssikre innholdet.
- Nå får jeg en unik mulighet til å komme videre i saken. Filmprosjektet gir meg et halvannet ekstra år til å nøste videre, sier gravejournalist Erlend Frafjord. (Foto: Gyldendal)
Etter at boka til Frafjord kom ut, har han fått nye tips i Tina-saken. Disse har han brakt videre til Kripos´ Cold case-team.
– Men jeg vil også forfølge dem under skrivingen av filmmanuset. TV-serien blir med andre ord forskjellig fra boka. Nå får jeg en unik mulighet til å komme videre i saken. Filmprosjektet gir meg et halvannet ekstra år til å nøste videre.
Bidra til oppklaring
Både i Tengs- og i Tina-serien har politiet hatt en hovedmistenkt. Birgittes fetter ble dømt og senere frikjent. Tinas kjæreste ble siktet, men senere løslatt og saken ble henlagt i mangel på fellende bevis.
TV-seriene vil sette søkelyset på politiets prosess mot den hovedmistenkte i hver av sakene. Men seerne vil også få presentert andre kandidater, blant dem farlige seksualforbrytere som holdt til i Rogaland. Serieskaperne er sågar inne på om samme drapsmann kan ha vært på ferde.
– Hvorfor skal norske tv-seere se serier om tragiske mord?
Filmteamet foran Bore kirke: Fra venstre fotograf Nils Petter Devold Midtun, manusforfatter og regissør Erlend Frafjord, produsent og regissør Bjørn Eivind Aarskog, krimtekniker Arvid Næss, kameraoperatør Håvard Finnesand.
– I Norge har vi tre uoppklarte overfallsdrap på unge kvinner: Birgitte Tengs på Karmøy i 1995, Trude Espås i Geiranger i 1996 og Tina Jørgensen i Stavanger i 2000. At to av dem skjedde i Rogaland, er et traume for en hel region. Å jobbe som gravejournalist for å bidra til at Tina-saken oppklares, har vært en sterk drivkraft for meg.
– Hva synes Tinas familie om at drapet på henne skal bli til en true crime-serie?
– Først trodde hennes mor og bror at vi ville berike oss på hennes bekostning. Etter hvert som jeg har fått forklart mine motiver, har de blitt mer positive. I dag er Tinas mor blant mine sterkeste støttespillere og har allerede latt seg dybdeintervjue for tv-serien.
– Hvordan har du forberedt deg på å skrive manus i sjangeren true crime som tv-serie?
– Jeg burde vel sagt at jeg kjenner true crime ut og inn, men jeg har ennå ikke rukket å se Making a murderer eller lese alle berømte bøker om mord. I et essay om sjangeren i Morgenbladet ble Truman Capotes Med kaldt blod trukket inn. Men den boka inneholder fiktive elementer. Det anser jeg for å være en dødssynd. Mitt grunnprinsipp er at det vi vil fortelle om Tina Jørgensen, må være sant. Hvordan skal vi ellers få troverdighet hos seerne? Der vi er usikre på hva som har skjedd, kan vi vise seeren alternative hendelsesforløp, men da må dette komme tydelig fram.
Seerne må finne svar
– Men som manusforfatter kan du jo ved ditt utvalg av fakta styre vår oppfatning av hva som skjedde?
– Mens Bjørn Olav Jahr renvasker fetteren i sin bok om Birgitte, tar jeg ikke stilling til om kjæresten til Tina er gjerningsmannen. I boka mi presenterer jeg mange teorier som alle virker sannsynlige. Det spesielle i begge sakene er at det finnes flere mulige gjerningsmenn. Jeg vil at det skal være opp til seerne å finne svar.
Også i Tina-serien vil det bli brukt dramatisering for å levendegjøre hva som kan ha skjedd da hun ble drept og senere dumpet i en kum på en parkeringsplass ved Bore kirke på Jæren.
- Vi vil dramatisere hennes siste lørdagskveld på byen i Stavanger og bruke drone til å filme bybrua som går over åstedet der hun ble drept. Animasjon skal vise bevegelsene til en rekke aktører, som for eksempel fotgjengere og taxisjåfører. Min research skal kvalitetssikre at tv-serien framstiller hendelsene så korrekte som mulig, og vi skal gjøre analyser.
Økonomisk incentiv
Mens det for Filmhimmelen er en stor fordel å knytte til seg gravejournalister som har gjort et stort research-arbeid, er det for gravejournalistene også en økonomisk gulrot knyttet til en slik allianse.
- Jeg har i en årrekke jobbet som frilans gravejournalist. Selv om boka om Tina-drapet betegnes som en salgssuksess av forlaget, sitter jeg igjen med en halv lønnsinntekt målt mot det jeg hadde som fast ansatt i Stavanger Aftenblad. Royalties av en bok med et opplag på 5000 eksemplarer samt stipender fra Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatterforening, gir meg ingen økonomisk sikkerhet. Men når det kommer et filmselskap på banen, får jeg mer igjen for det arbeidet jeg allerede har gjort. Det er et stort økonomisk incentiv. Med filmbransjen med på laget har vi gravejournalister helt andre muligheter.
Publisert i Rushprint 15. januar 2018
Hvem drepte Birgitte Tengs?
10 episoder om det uoppklarte drapet på Karmøy i 1995.
Regi: Bjørn Eivind Aarskog og Bjørn Olav Jahr
Manusforfatter: Bjørn Olav Jahr bygger manuset på sin bok Hvem drepte Birgitte Tengs
Fotografer: Bjørn Eivind Aarskog og Magnus Wathne
Klippere: Helge Billing, Magnus Wathne, Aleksander Tranberg
Komponist: Espen Kluge
Produsent: Filmhimmelen AS i Stavanger, drevet av Bjørn Eivind Aarskog
Budsjett: 11 millioner kroner
Sendes på: TV 2, tidspunkt uavklart.
Hvem drepte Tina?
8 episoder om det uoppklarte drapet i Stavanger i 2000
Regi: Bjørn Eivind Aarskog og Erlend Frafjord
Manusforfatter: Erlend Frafjord bygger manuset på sin bok Da Tina ble drept
Fotografer: Bjørn Eivind Aarskog og frilansere
Klippere: Helge Billing, Magnus Wathne og Aleksander Tranberg
Komponist: Espen Kluge
Produsent: Filmhimmelen i Stavanger, drevet av Bjørn Eivind Aarskog.
Budsjett: 11 millioner kroner
Sendes på: Uavklart.