Spektakulært om vår vakre, brutale og forgjengelige natur

Kristin Aalen

Å fylle en film med opptak fra fjell og isbreer kunne fort blitt til glatt Norges-reklame. Men når Margreth Olin har regien, får vi et meditativt dokument om forholdet mellom mennesker og storslått natur.

En sekvens som tar pusten fra en, er da Jørgen Mykløen ser ut som han går på vannet. (Foto: Fedrelandet, Lars Erlend Tubaas Øymo)

Da filmen hennes ble lansert internasjonalt i vår, var det med den vakre engelske tittelen Songs of Earth (Jordens sanger). Den norske filmtittelen Fedrelandet kan virke mer pompøs, som tok Olin mål av seg til å gripe hele Norge i sin naturfilm.  

Men overskriften er dobbeltbunnet og høyst meningsfylt: Fedrelandet betyr hennes fars og forfedres landskap. Filmskaperen har reist hjem til sin barndoms bygd, Oldedalen i Stryn. Her følger hun sin gamle far, Jørgen Mykløen, der han gjennom fire årstider vandrer over berg og dal, langs vann og opp til Brenndalsbreen og Briksdalsbreen, to sidearmer av Jostedalsbreen. 84-åringen er imponerende sprek der han med gåstaver forserer ulendte stier og kommer opp til i høyder som gir et mektig utsyn. Mot slutten har han stegjern på fjellstøvlene for å kunne gå på selve breisen. 

Langsom kino. Fedrelandet er en visuell meditasjon over det lille mennesket som vandrer i majestetisk natur, hovedsakelig filmet av Lars Erlend Tubaas Øymo og dronefotograf Herman Pedersen Lersveen. En sekvens som tok pusten fra meg, er da Mykløen ser ut som han går på vannet. Det viser seg at underlaget som bærer ham, er usynlig holdbar is dekket med overflatevann.

Hele anmeldelsen kan du lese her med abonnement på Vårt Land.

Publisert på vl.no 30. august 2023.

Fedrelandet

Dokumentar

Regi: Margreth Olin

Med: Jørgen Mykløen, Magnhild Kongsjord Mykløen

Foto: Lars Erlend Tubaas Øymo

Norge 2023

1 time 30 minutter

Aldersgrense: Tillatt for alle