Jakten på familiehemmeligheten
Kristin Aalen
I boka Torturisten fra Bergen. Max Rook, dødsdømt etter å ha tjent Gestapo forteller jeg den til nå ukjente historien om en alminnelig mann som havnet i et helt feil miljø og utviklet seg til å bli torturist under krigen. Hvordan kunne det skje?
- Vi lurer oss selv hvis vi skyver onde gjerningsmenn over i kategorien monster. De er vanlige mennesker som oss, sier Kristin Aalen, her i samtale med Tom Hetland på litteraturfestivalen Kapittel 18. september 2024. (Foto: Andrea Ribeiro)
Før andre verdenskrig arbeidet Max Rook som murer i Bergen. Ved krigens start havnet han som tolk hos Gestapo, det hemmelige tyske sikkerhetspolitiet i byen. I løpet av få år ble han en brutal torturist i møte med norske motstandsfolk. Etter krigen ble han dømt til døden.
Var han et monster og et udyr slik mange så på ham i ettertid, eller kunne dette skjedd med mange?
Jeg har gått gjennom landssvikmappen til Rook og hentet minner fra hans etterkommere. I tillegg trekker jeg inn forskning av sosialpsykologer og filosofer for å sirkle inn hvordan et helt vanlig menneske kan begå grufulle handlinger.
Jeg forsøker å svare på hvordan en alminnelig familiefar kunne bli en hensynsløs torturist. Og hvordan etterkommerne har forsøkt å leve med det i ettertid.
En viktig lærdom av mitt tre og et halvt år lange arbeid med dette stoffet er å oppdage at det var flere tilfeldigheter som gjorde at Max Rook, morfar til min mann, havnet som tolk hos det tyske sikkerhetspolitiet i juni 1940. En viktig årsak var at han - til tross for at han hadde vært norsk statsborger siden 1928 - ble utstøtt av sine norske murerkollegaer og byens entreprenører like etter invasjonen.
Flere tysk-norske menn som hadde jobbet i Bergen i mange år, var med sin tospråklighet attraktive hos okkupantene. Jeg nevner en møbelpolerer, en barberer, noen blikkplatearbeidere i tillegg til mureren Rook. Lite ante de det første krigsåret noe om hvor brutale nazistene skulle komme til å bli i sin jakt på opposisjonelle nordmenn.
Jeg har ikke funnet skriftlige kilder som viser hvordan Rooks familie opplevde at ektemannen, forsørgeren og firebarnsfaren ble ansatt hos Gestapo. Men Max Rook selv fortalte etter krigen til landssvikpolitiet og i rettssaken mot ham i 1946 at familien hans var helt imot at han arbeidet for tyskerne.
Barna hans var mellom 16 og 21 år gamle da krigen kom, og eldstedatteren rømte fra byen fordi hun ikke orket å bo i Bergen når faren jobbet for fienden. Jeg inviterer leseren til å gruble på hvordan kona og barna kan ha hatt det i den skvisen de havnet i.
Jakten på famiie-hemmeligheten
Kristin Aalen:
Torturisten fra Bergen. Max Rook, dødsdømt etter å ha tjent Gestapo
Gyldendal norsk forlag, 2024
Lansert på litteratur-festivalen Kapittel 18. september 2024