Tro duger ikke som plakatkunst i film

Kristin Aalen

Kan det usynlige gjøres synlig i det synliges medium? Ja, men det må skje nennsomt, mener filmkritiker Per Haddal i en samtale som fant sted på Filmfestivalen i Haugesund.

Tidligere filmkritiker i Aftenposten og tidligere filmkritiker i Stavanger Aftenblad, Kristin Aalen, nå redaktør for kulturkritikk.no, i samtale i Skåre kulturkirke under Den norske filmfestivalen i Haugesund.

Samtalen, som fant sted i Skåre kulturkirke under Filmfestivalen i Haugesund i august, tok utgangspunkt i årets gullbjørnvinner fra Berlin, ”Om kropp og sjel”, av den ungarske regissøren Ildikó Enyedi. Filmen vant også Den økumeniske prisen og den internasjonale filmkritikerprisen, Fipresci-prisen, på Berlinalen. Hele samtalen kan du lytte til som podcast her.

Dramaet handler om en middelaldrende mann og en ung kvinne som jobber på et slakteri for kyr. Begge er to ensomme personer som strever med å forholde seg til andre mennesker. Tonen på slakteriet er ytterst røff og tar ikke med silkehansker på sarte sjeler.

Samtidig kontrasteres nærgående og brutale bilder av kyr som slaktes, med fredfylte bilder av en hjort og hans kolle som gnir snutene mot hverandre i en snødekket skog. Snart skaper regissøren en forunderlig, ja, overnaturlig forbindelse mellom hjortene i naturen og mannen og kvinnen i slakteriet som forsøker å få kontakt.

Hjorten og kollen i en snødekt skog spiller en symbolsk rolle i filmen "Om kropp og sjel" av Ildikó Enyedi.

”Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud”, lyder det i Salmenes bok kapittel 42,2 i Det gamle testamente. Filmkritiker Per Haddal mener at bibelverset kan være en nøkkel til å forstå Enyedis bildebruk.

Økumeniske filmpriser

Hva er egentlig en økumenisk filmpris? Økumenikk betyr felleskirkelig og viser til at en rekke filmfestivaler siden Locarno i 1973 har opprettet en pris der representanter fra ulike kirkesamfunn sitter i juryen.

Haddal var medlem av den første økumeniske filmprisjuryen noensinne i Locarno. I samtalen forteller han om de åpne kriteriene man intuitivt benyttet seg av. Disse har senere blitt et forbilde for tilsvarende priser i andre land, inkludert Berlin og Haugesund, her i form av Andreas-prisen (etter den kristne filmkritikeren og pedagogen Andreas Borch Sandsdalen).

Økumeniske juryer ønsker å verdsette filmskapere som tar tak i eksistensielle og religiøse gåter i et kunstnerisk filmspråk og i samklang med bibelske verdier, forteller Haddal.

Det usynlige i det synliges medium

I samtalen får overtydelig plakatkunst sitt pass påskrevet, slik dette har vist seg i et knippe filmer fra konservative kristne miljøer i USA de siste årene, ikke ulikt forkynnende propaganda-film med helt andre livssynsmessige og politiske ståsted gjennom filmhistorien.

Troens liv i filmen må på en helt annen måte lirkes inn som en antydning, gjerne i et gåtefullt og kunstnerisk bildespråk. Blant norske regissører som har lykkes i dette, nevner Haddal Erik Poppe og hans manusforfatter Harald Rosenløw-Eeg, som i ”De usynlige” og ”Hawaii, Oslo”.

Samtalen går også innom ”Silence” av Martin Scorsese, en film om forfølgelse av kristne i Japan på 1700-tallet, som Haddal mener at flere norske anmeldere ikke tok på alvor fordi de er fordomsfulle overfor det som smaker av kristendom.

Den syriske flyktningen burde vært død av skuddsår. I stedet begynner han å sveve. Fra den ungarske filmen "Jupiters måne" av Kornél Mundruczó.

Til slutt nevnes også årets økumeniske prisvinner, ”Jupiters måne”, en film av den ungarske regissøren Kornél Mundruczó. Den forteller historien om den ateistiske legen Gabor Stern som brått får møte en syrisk flyktning. Flyktningen burde for lengst ha dødd av en rekke skuddsår i kroppen, men på mirakuløst vis har han i stedet fått evnen til å sveve opp mot tak og himmel.

Kristin Aalen var med på å gi Andreasprisen til ”Jupiters måne” på festivalens siste dag med følgende begrunnelse:

”Årets prisvinner er et originalt, ambisiøst og eksistensielt verk. Med den europeiske flyktningkrisen som dysterrealistisk bakteppe, forteller den en formsterk og mangefasettert historie om et menneskes møte med mirakelet. At mirakelet kommer som en flyktning, er et uttrykk både for en sterk samfunnsaktualitet og for en grunnleggende visjon i filmen: Den utfordrer oss til å løfte blikket mot noe større enn vår egen horisontale hverdag. Filmen tematiserer skyld og offer, og de bibelske undertonene er mange i en filmfortelling som gradvis og med en rekke nyanser lar underet få en virkning i hovedpersonens liv."

Samtale på Filmfestivalen i Haugesund 20. August 2017

Hvem: Filmkritiker Kristin Aalen i samtale med filmkritiker Per Haddal.

Arrangør: Den norske filmfestivalen i samarbeid med Den norske kirke.

Sted: Skåre kulturkirke.

Den økumeniske filmprisen: Ble delt ut til "Jupiters måne" 24. august.