En middels god krim i vakker snø
Kristin Aalen
Terningkast: 4
Snømannen fortjener mer enn terningkast 2. Tomas Alfredsons versjon holder til en svak 4-er. Som så mange andre krimfilmer strever den med å gjøre morderen troverdig.
Michael Fassbender fungerer greit som den slitne Harry Hole.
Jeg hører til de heldige som ikke har lest Jo Nesbø-boka som ligger til grunn for filmen. Dermed stilte jeg med blanke ark i kinosalen. Men allerede midtveis gjetter jeg hvem som tar vakre kvinner av dage ved første snøfall for så å kutte dem i biter og dandere dem riktig uskjønt. Å finne løsningen så fort kjennes litt for tidlig.
De siste dagene har Tomas Alfredsons tolkning av Nesbøs berømte forelegg blitt slaktet av flere filmanmeldere, men også forsvart sånn noenlunde av andre. Jeg lander et sted midt imellom. Så derfor – hvis du stiller med middels forventninger, får du en passe ekkel, men ikke sitrende thriller-opplevelse.
Snømannen
Alfredson lykkes utmerket med å gjenskape et norsk vinterlandskap. Ikke bare ligger snøen på et islagt vann og i dype fonner rundt avsidesliggende hus i norske utkantstrøk. Også i Bergen og Oslo har regissøren vært heldig og kunnet forevige ekte hvit vare. Den oscarvinnende fotografen Dione Beebe viser at han kan sitt fag.
Huset ved vannet ute i ødemarken der triste ting har foregått.
All snøen setter en iskald stemning rundt en seriemorder som signerer sine ugjerninger ved å etterlate seg snømenn med svarte kaffebønneøyne og sprikende pinnearmer. Synet av disse figurene – som til vanlig assosieres med hygge og barnelek – fordreies snart til noe illevarslende. Den brutale måten skurken behandler sine ofre på, bidrar til å skape grøss, men ikke verre enn at du tåler det (såfremt du ikke besvimer av å se blod og noe gørr).
Noe er underlig
Snømannen er ikke perfekt, men hvor ofte ser vi krimfilmer der alt henger på greip? For eksempel får vi aldri vite hvorfor morderen varsler nettopp den fordrukne politimannen Harry Hole om at nå vil han ta nye ofre av dage.
Politimannen Rafto (Val Kilmer) med utsyn fra Ulriken i Bergen. Det han får se, er ikke bare vakkert.
En større innvending er at jeg aldri tror på at morderen kan klare å ligge så voldsomt i forkant av etterforsker Hole og hans kollega Katrine Bratt og ha så full kontroll på hvor de til enhver tid befinner seg.
Og hva motivet for alle drapene angår, blir det for mye av en påstand at en person kan bli så morderisk av opplevelser jeg ikke skal røpe.
Greit skuespilleri
Da gjenstår skuespillerprestasjonene. Jeg likte Rebecca Ferguson godt som politietterforsker Bratt mens Charlotte Gainsbourg blir for fraværende og uttrykksløs til å interessere noe særlig. De øvrige birolleinnehaverne gjør det de skal for å avlede oss og tro at løsningen ligger andre steder.
Etterforsker Harry Hole (Michael Fassbender) og kollega Katrine Bratt (Rebecca Ferguson).
Michael Fassbender, som jeg alltid har synes er en irriterende kjølig type, fungerer i mine øyne som den slitne Harry Hole. Men det skyldes sikkert at jeg ikke har Nesbøs romanfigur på innsiden. Etter sigende dykker forfatteren ned i hans innerste tanker, noe som egner seg dårlig på film.
Snømannen får man lite ut av hvis man forventer skjellsettende psykologisk analyse. Men dette er tross alt bare en sjangerfilm, og som sådan lykkes den midt på treet.
Snømannen
Krim Thriller
Regi: Tomas Alfredson
Med: Michael Fassbender, Rebecca Ferguson, James D'Arcy, Charlotte Gainsbourg, Ronan Vibert, Irina Kara, Silvia Busuioc, Michael Yates, Jakob Oftebro, Sofia Helin, Jonas Karlsson, Val Kilmer.
England 2017
2 timer
Aldersgrense: 15 år