Forvaringssoning i Norge har klare svakheter

Kristin Aalen

Flere forvaringsinnsatte er alvorlig syke og har omfattende behandlingsbehov. Kriminalomsorgen er bare i begrenset grad i stand til å håndtere dette, mener journalist og forfatter Erlend Frafjord.

Fra venstre rettsspykiater Randi Rosenqvist, overlege i psykiatri Kristin Jørstad Fredriksen, advokat Arvid Sjødin og journalist og forfatter Erlend Frafjord. Lengst til høyre samtaleleder Kristin Aalen. (Foto: Kåkå kverulantkatedralen)

Han deltok nylig på Wonderful World, Nordens største festival for filosofi og vitenskap i Stavanger. Der fortalte han om sitt mangeårige prosjekt med å intervjue menn som sitter på forvaring for brutale drap og drapsforsøk. Samtalene og vurderingene hans gir han ut i boka Norges farligste som kommer på Gyldendal til høsten. 

Frafjord presenterte stoffet sitt i Maskinhallen på Tou Scene med 190 publikummere til stede. Et panel bestående av advokat Arvid Sjødin, pensjonert rettspsykiater Randi Rosenqvist, og Kristin Jørstad Fredriksen, overlege og spesialist i psykiatri ved Klinikk for Psykisk Helsevern Voksne ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) deltok.  

Uten empati

Det som vakte Frafjords interesse for de forvaringsdømte i Norge, var at han med kort tids mellomrom dekket to rettssaker på Jæren, som var usedvanlig brutale og rystende. I begge tilfeller virket det som gjerningspersonene fullstendig manglet empati med offeret.  

– Jeg måtte spørre meg selv om det finnes mennesker som mangler evnen til å sette seg inn i andres lidelse. De motivløse drapene på Jæren gjorde meg nysgjerrig på hvordan noen kan få seg til å utføre grusomme handlinger mot folk som aldri har gjort dem noe vondt, fortalte Frafjord. 

Han begynte på en masteroppgave i samfunnssikkerhet for å analysere kvaliteten av risikovurderinger av forvaringsdømte. Målet var å undersøke forvaringsordningen fra to sider, dels fra de dømtes synsvinkel, dels fra samfunnets. 

I arbeidet med oppgaven fikk han intervjue femten personer som sitter på forvaring ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt. Frafjord endte med å plukke ut tre menn som alle hadde planlagt å drepe uskyldige mennesker. I forsøket på å forstå hvorfor de begikk grusomme forbrytelser, har han sett nærmere på hva samfunnet kan gjøre for å fange opp unge, såkalt «tikkende bomber» før det er for seint.  

– Ettersom vi ikke har livsstidsdom i Norge, må vi legge til rette for at forvaringsdømte kan få en framtid i samfunnet igjen, mener journalist og forfatter Erlend Frafjord. (Foto: Marie von Krogh)

Samtidig har han hele tiden hatt ofrene og pårørendes perspektiv i bakhodet. Han føler en sterk forakt for det de forvaringsdømte har gjort. 

Blitt mildere

Møtet med dem har likevel endret Frafjords oppfatning. – Tidligere mente jeg at farlige kriminelle burde få så strenge fengselsstraffer som overhodet mulig. De burde låses inne, ikke få mange permisjoner og ha tøffe soningsforhold.   

– Nå tenker jeg at ettersom vi ikke har livsstidsdom i Norge, må vi legge til rette for at forvaringsdømte kan få en framtid i samfunnet igjen. Men på senere år har blitt mye vanskeligere å bli løslatt fra forvaring. Kriminalomsorgen er ikke godt nok rustet til å håndtere dette. 

Fordi de dømte ikke ble vurdert som psykotiske i gjerningsøyeblikket, fikk de forvaring. Men mange av dem har personlighetsforstyrrelser og store psykiske plager de burde fått behandling for.  

Kritisk

Randi Rosenqvist, nestor i rettspsykiatri, satt tidlig på 2000-tallet i utvalget som utredet forvaringsinstituttet før det ble innført i 2002. Hun sa seg enig med Frafjord i at ordningen ikke fungerer etter intensjonen den gang.  

– Det er færre rehabiliteringstiltak. Antall fagfolk som kan gi opplæring og fagbrev under soning, er for få. Saksbehandlingen går tregt hos de som skal hjelpe de forvaringsdømte tilbake til samfunnet, sa hun i panelsamtalen. 

Psykiater Kristin Jørstad Fredriksen ønsket seg en strengere ruspolitikk da nesten alle drapsdømte hun hadde møtt, hadde ruset seg hardt før de drepte. Advokat Arvid Sjødin minnet om at mange dessuten sliter med psykisk sykdom. Han uttrykte bekymring for forvaringsdømte som håper å komme ut, men så er det ingen som legger til rette for at de skal få vende tilbake til samfunnet. 

Arrangementet fant sted 31. mai 2024 i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversettingforening (NFFO). Undertegnede var intervjuer og samtaleleder.

Erlend Frafjord

Journalist og forfatter

Utgir høsten 2024: Norges farligste på Gyldendal.

Nå: Ansatt i NRK.

Før: Har jobbet i Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Magasinet Plot.

Krim: Arbeidet som krimjournalist førte til boka Da Tina ble drept - en kriminaldokumentar (2017).

Mastergrad: Fullførte i 2023 en mastergrad i samfunnssikkerhet på Universitetet i Stavanger.

Tema: Risikovurderinger av forvaringsdømte.

Hva er forvaring? I straffeloven paragraf 40 heter det at «Når fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes.»

Antall: Av rundt 3000 innsatte i norske fengsler er om lag 150 (fem prosent) dømt til forvaring. Av disse er rundt 140 menn og ti kvinner.

Hvem: Noen forvaringsdømte er veldig kjente (22. juli-drapene og Nokas-ranet), andre helt anonyme. De to største gruppene er alvorlig voldskriminalitet og sedelighetsforbrytelser.

Varighet: I motsetning til de som soner vanlig fengselsstraff, vet ingen forvaringsdømte når de vil få komme ut i samfunnet igjen, eller om det i det hele tatt noensinne vil skje.