En åpenbaring av et stykke

Tekst: Kristin Aalen Alle foto: Stig Håvard Dirdal

Religiøse mennesker har lenge vært ren karikaturmat i norske teater- og filmproduksjoner. Åpenbaringen på Rogaland teater tør å ta tak i tro og tvil på nyansert vis.

Offeret for misforståtte handlinger (Mari Strand Ferstad) blir en søster av Job i Det gamle testamente, et menneske som mister sin gudstro og forbanner den dagen hun ble født.

Ja visst kan Skandinavia kalles sekulært, en region i verden der religion er lite til stede i folks hverdag. Hva skal man med Gud, liksom, når man har fornuftige, kunnskapsrike mennesker til å ordne opp i alle livets spørsmål? Da kan troende reduseres til gærninger som avsløres i farser og skaper en god latter.

Danskene har skjønt at så enkelt er det kanskje ikke likevel. I tv-serien Herrens veier har manusforfatterne laget en ytterst severdig fortelling om tro og tvil i vår tid. Der framstilles buddhister, muslimer, kristne og nyreligiøse uten snev av satire. De baler med savn og sorg, ensomhet, seksuell og eksistensiell identitet, og kjemper med sine liv på en måte som er interessant å følge.

Åpenbaringen

Når nå Rogaland teater setter opp Åpenbaringen av svenske Mattias Andersson, får jeg igjen en følelse av å slippe berøringsangsten med religiøse spørsmål. Her vises en dramatiker som ikke bare luller oss vekk i floskelen om at mennesket er godt på bunnen, men tør å sitere selveste Paulus med ordene det gode jeg vil, det gjør jeg ikke; det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Hvem har ikke vært der en eller gang ?

Det handler om mannen i 40-årene (Cato Skimten Storengen) som har fått en selsom åpenbaring fra Gud, enkel å avkle av kona (Ragnhild Arnestad Mønness) som sinnsforvirret og lett å le av. Men han framstår likevel som et menneske av kjøtt og blod, ikke en ren karikaturtegning.

17-åringen (Eilie Harboe) virker ytterst intelligent der hun setter systemets snusfornuftige, ikke-troende vokter (Espen Hana) på plass slik at vi ender med å le av ham.

Det lidende mennesket

Samtidig blir offeret for hans misforståtte handlinger (Mari Strand Ferstad) til en søster av Job i Det gamle testamente, et menneske som mister sin gudstro og forbanner den dagen hun ble født. Det er hjerteskjærende og fullt mulig å forstå.Heller ikke den 17 år gamle jenta (Eili Harboe) som har gjort noe fryktelig og skal ledes på rett vei av politiets miljøarbeider (Espen Hana), blir latterliggjort. Faktisk framstår hun som ytterst intelligent der hun setter systemets snusfornuftige, ikke-troende vokter på plass slik at vi ender med å le av ham.

Innimellom disse skikkelsene flettes historien om to brødre (Svein Solenes og Kasper Skovli Botnen) som speiler urhistorien om Kain og Abel, en fortelling om sjalusi og misunnelse så sår og intens at det ender fatalt.

Tonefølge gir dybde

De sju skuespillerne gjør en imponerende innsats, verbalt så vel som musikalsk.

O, bli hos meg nynnes etter at livet bryter sammen og all klok kunnskap må melde pass.

Jeg liker at regissør Mari Vatne Kjeldstadli har tilpasset den svenske dramatikerens tekst med et norsk tonefølge. All ros til ensemblet som a capella fletter inn salmer (Jeg råde vil alle i ungdommens dage, tror jeg var en av dem), men også utdrag fra Rudolf Nilsens Revolusjonens røst (Gi mig de kolde og kloke, som kjenner min virkelighet. Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg nogen som vet).

Jokke og valentinernes låt Ti ville hester (Jeg er på rømmen, er du på rømmen du òg? Alt står jo stille her) synges kraftfullt før blodet renner på golvet og det nynnes O bli hos meg, (Når annen hjelp blir støv og duger ei, du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg!). Hvor klok vår kunnskap enn er, kan det virke som heller ikke den gir trøst nok når livet bryter sammen.

Slik skapes dybde, kontraster og resonansbunn i de fire fortellingene om et knippe mennesker som kjemper hardt for å forstå seg selv, hverandre og finne en mening med å leve.

Gå og se.

Åpenbaringen

Av: Mattias Andersson

Regi: Mari Vatne Kjeldstadli

Oversatt av: Arne Lygre

Scenografi/kostyme: Sven Haraldsson

Komponist: Ingvild Langgård

Lys: Børe Noer Borrevik

Med: Cato Skimten Storengen, Eili Harboe, Ragnhild Arnestad Mønness, Mari Strand Ferstad, Svein Solenes, Espen Hana, Kasper Skovli Botnen

Sted: Teaterhallen, Rogaland teater

Forestillingsfoto: Stig Håvard Dirdal