Kunsten å velge livet
Kristin Aalen
Før i tiden skulle en sønn ta over jobben etter sin far, en datter gifte seg og få barn. På 2020-tallet strever unge voksne med å velge blant tusen alternativer.
Da Julie (Renate Reinsve) ramler innom en fest, møter hun Eivund (Herbert Nordrum).
La meg si det straks – siden debuten i 2006 har Joachim Trier utviklet seg til Norges mest reflekterte og modne filmskaper. At han fikk delta i hovedkonkurransen i Cannes i år med Verdens verste menneske, er høyst fortjent.
Med sine tidligere filmer (Reprise, Oslo, 31. august, Louder than bombs og Thelma) har Trier boret inn i følelser av fremmedhet og mismot hos unge voksne. Ytre sett kan skikkelsene som han og medmanusforfatter Eskil Vogt skaper, ha all grunn til å lykkes i livet. Men på grunn av motgang og uforløste lengsler finner de ikke glede og mening.
Dristig sjangervalg
Det fascinerende er at Trier ikke bare reflekterer over valgfrihetens generasjon gjennom tenksomme drama, men velger filmsjangre der vi ikke er bortskjemt med mye substans. Thelma var en grøsser, nå får vi et romantisk drama.
Verdens verste menneske handler om Julie, en kvinne i slutten av 20-årene som strever med å finne seg selv. Gjennom en litterær komposisjon – prolog, tolv kapitler og epilog – følger vi henne til hun har bikket 30. Da har hun vært gjennom et par kjærlighetsforhold og flere forsøk på karrierevalg.
Prologen, framført av en fortellerstemme i et svimlende tempo, er et eksempel på hvordan Julie (Renate Reinsve) flagrer som en sommerfugl fra medisin- til psykologistudiet (hun var mer opptatt av sinnet enn av kroppen, sier en fortellerstemme), til fotografering og bokhandeljobb, samtidig som hun i kjærlighetslivet går fra den ene flammen til den neste, helt til hun brått fanges opp av den femten år eldre tegneserietegneren Aksel (Anders Danielsen Lie).
Når - hvis noen gang - er Julie (Renate Reinsve) klar til å få barn slik Aksel (Anders Danielsen Lie) ønsker. seg?
Barn eller karriere
Det imponerende med manuset til Trier og Vogt er hvor utrolig mye de får med mens kapitlene sømløst glir av sted. Aksel, 40+, vil ha barn mens Julie først vil leve og oppleve ting – skjønt hun ikke helt vet hva. Hun vil ikke bli fanget i småbarnsfamiliens altoppslukende hverdag, slik hun ser glimt av da Aksel og hun drar på hyttetur med hans familie. Der kryr det av unger som krever mye av foreldrene sine.
Temaet barn versus karriere slynger seg som en rød tråd videre i filmen og slutter aldri å plage Julie. Når – hvis noen gang – er hun klar til å få et barn?
Kjærligheten
Hva vil det si å elske en annen? Hvem er det Julie elsker? Er det rart vi føler oss som verdens verste menneske dersom vi en dag våkner opp og innser at forelskelsen tar oss i en helt annen retning – vekk fra den du trodde du vil sove i seng med resten av livet.
Her skaper Trier noen vidunderlige, forfriskende scener som hever den romantiske komedien opp til et sjeldent høyt nivå: Natten da Julie svinser ned fra Ekebergåsen og ramler inn i et pågående selskap der hun treffer en sjarmerende barista, Eyvind (Herbert Nordrum). De er begge i hvert sitt forhold og enige om at utroskap er dumt. Hvor intim kan man likevel bli uten å trå over den følelsesmessige streken som går et eller annet sted?
Det er fortryllende og lattervekkende skildret, men også dypt alvorlig.
Forelskelsen
Midtveis i filmen gripes Julie av en stormende forelskelse og tar et valg. Her benytter Trier et fantastisk visuelt grep – å la hovedpersonen løpe av sted til den utkårede mens alle mennesker rundt henne i Oslos gater står i frys-positur. Det er en slående virkningsfull framstilling av en berusende tiltrekning mot et annet menneske.
Julie gripes av stormende forelskelse og løper av sted gjennom Oslos gater for å treffe mannen.
Minst mulig må røpes av hvem som dras mot hvem og hvordan – dette må dere oppleve. Taktskiftene er mange og overraskende. Nordrum, Reinsve og Anders Danielsen Lie fyller rollene sine på strålende vis.
Fortellerstemmen tar oss også med på en avstikker til Julies mor, mormor og oldemor – deres egne livsvalg gikk langs ferdig opptråkkede stier. Trier synliggjør i en sorgmunter tilnærming at dagens unge voksne har uendelig med valgmuligheter, men det gjør det ikke nødvendigvis enklere å leve. Kunsten å velge livet er en krevende øvelse.
Løp og se – Verdens verste menneske er dessuten en skjønn hyllest til byen Oslo, i rørende forlengelse av scener vi fikk se i Oslo, 31. august.
Verdens verste menneske
Komedie / Drama
Regi: Joachim Trier
Med: Renate Reinsve, Anders Danielsen Lie, Herbert Nordrum, Maria Grazia Di Meo
Norge 2020
2 timer 7 minutter
Aldersgrense: 12 år