På stram line når Sønsteby blir film
Kristin Aalen
Gunnar Sønsteby har tronet øverst blant modige motstandsfolk som bekjempet nazistene med voldsbruk. Filmen om ham skaper et portrett av en helt som også var sårbar.
Helter bør ikke bli helgenaktig framstilt – da mister de troverdighet. En film om den beundrede og høyt dekorerte motstandsmannen Gunnar «Kjakan» Sønsteby kan lett bli en ukritisk hagiografi.
Kinodramaet har fått tittel etter agentnavnet hans: Nr. 24. Å vurdere spillefilmen krever en kontekst: For femten år siden så over 800.000 nordmenn filmen Max Manus. Den skildret sabotører som blant annet senket tyskernes lasteskip Donau på Oslo havn i januar 1945. Den gang kritiserte jeg at filmskaperne ikke tok opp det ømtåligste temaet: Likvidasjonene av norske nazister og angivere som sabotørene, inkludert Sønsteby, foretok.
Helteskildringen av Oslo-gjengen i 2008 førte til en debatt om framstillinger av nordmenns holdninger og motstandsarbeid under krigen. Danske filmskapere hadde samme år kommet med Flammen og Citronen som skildret to motstandsmenn hvis oppdrag var å ta livet av kollaboratører (400 likvidasjoner ble foretatt i Danmark). Filmen ga et komplekst bilde av krigsheltene og fikk fram gråtoner i et tradisjonelt svart-hvitt bilde. Agentene erfarte at det ikke var enkelt å se forskjell på venn og fiende. En av dem mistet noe av sin menneskelighet i kampens hete.
Balanserer gjennom vepsebol. Debatten førte til at det ble vanskeligere for norske regissører å lage glansbilder av motstandskampen her til lands.
Les hele anmeldelsen her med abonnement på Vårt Land.
Publisert 30. oktober 2024
Nr. 24
Dokudrama / krigsfilm
Regi: John Andreas Andersen
Med: Sjur Vatne Brean, Erik Hivju, Flo Fagerli, Lisa Loven Kongsli med flere
Manus: Erlend Loe, etter et originalmanus av Espen Lauritzen von Ibenfeldt
Norge 2024
1 time 51 minutter
Aldersgrense: 12 år