En fordrukken spurv og en elegant diva

Tekst: Kristin Aalen             Alle foto: Marie von Krogh

Å skape sceniske opptrinn rundt to stjerners liv og musikk er krevende. Britt-Synnøve Johansen har lykkes godt i forestillingen «En spurv og en diva».

Britt-Synnøve Johansen som den franske sangerinnen Edith Piaf og Eva Bjerga Haugen som henne tyske venninne Marlene Dietrich.

Hun er ikke den eneste som har prøvd – østerrikerne laget «En spurv og en engel» i 2013, nederlenderne spilte «Til sengs med Dietrich og Piaf» i fjor.

Men rogalendinger har hørt Johansen skarrrre som Edith Piaf siden Sildajazzen i 2000 og deretter i en flott forestilling på Rogaland teater. Videregående skoleelever har fått høre om den franske sangerinnen og den tyske artisten Marlene Dietrich som ble nære venner etter en konsert i New York.

Nå reiser Johansen rundt på kulturhus i fylket med et teaterstykke der hun selv spiller Piaf mens Eva Bjerga Haugen tolker divaen. Vi opplevde dem i Jadarheim forsamlingshus på Nærbø.

Hele anmeldelsen finner du her. 

Kontraster forsterket

Det gode grepet er at kontrastene mellom sangerne forsterkes. Åpningsscenen går rett inn i det tragiske faktum at Piaf ble avhengig av alkohol og morfin, noe Dietrich oppgitt prøver å holde henne unna. Haugens rollefigur er mer måteholden med alkoholen enn divaen nok var i virkeligheten, skal vi tro kildene.

Johansen har fått seg mørke krøller og er kledd i en enkel kjole, flate sko eller sågar tøfler. Haugen opptrer i lys blond frisyre og elegante habitter, fra ettersittende kjole med flosshatt, glitrende gallaantrekk til tøffe langbukser og høye hæler. Marlene oppfordrer Edith til å kle seg finere og bruke leppestift, noe spurven gjorde ifølge fotografier, men ikke i denne forestillingen. Det er greit – den forsterkede kontrasten skaper dynamikk på scenen.

Fri kjærlighet

I andre aspekter er Dietrich og Piaf like: Begge savner sin mor, føler seg ensomme i livet som omreisende stjerner og vil nyte kjærligheten så ofte de kan. Edith fikk en datter hun ikke klarte å ta vare på, Marlene hadde en datter med ektemannen Rudi, men ser henne knapt.

Spurven Edith (Britt-Synnøve Johansen) får mye omsorg fra divaen Marlene (Eva Bjerga Haugen).

Johansen og Haugen er dyktige sangere. Førstnevnte utfolder seg i det største spennet, fra en munter låt om han som elsket motorsykkelen høyere enn kjæresten, til fortvilelsen i «Min Gud! Min Gud!», nå gjort om til en tekst om datteren som døde to år gammel.

Haugen synger slepent og mørkt, slik vi minnes Dietrichs stemme. Det er skikkelig vakkert, synd bare at diksjonen er så dempet at det blir vanskelig å oppfatte teksten.

Biografisk manus

Det er imponerende hvor mye biografisk og anekdotisk materiale Johansen har lagt inn i stykket. Stemningen blir rent lattermild da aktørene omtaler seg selv som avdøde som drøfter hvem de en gang var. Bra.

Slik får vi et humørfylt gjensyn med Piaf samtidig som det fascinerer å høre om Dietrich, hennes filmkarriere, berømte menn hun hadde forhold til – John Wayne, Frank Sinatra og president John F. Kennedy – samt hennes ville plan om å besøke den forhatte Hitler for å skyte ham.

Gratulerer med en helstøpt forestilling!

Publisert i Stavanger Aftenblad 13. april 2018.

Teater

En spurv og en diva

Regi: Espen Hana

Manus/oversettelser: Britt-Synnøve Johansen

Med: Britt-Synnøve Johansen, Eva Bjerga Haugen

Musikere: Svein Ragnar Myklebust (piano), Theodor Barsnes Onarheim (kontrabass)

Lys: Joakim Foldøy

Lyd/teknikk: André Foldøy

Varighet: 80 minutter

Sted: Jadarheim, Nærbø

Spilles også: Bømlo Kulturhus, Festiviteten, Haugesund, Varen Kulturscene, Randaberg