Sterkt om ungdom og utenforskap

Tekst: Kristin Aalen     Alle foto: Dag Jenssen, Det norske teatret

Terningkast: 5

Det er imponerende å høre fire ungdommer med vidt forskjellig bakgrunn fortelle sine historier fra scenen i Det norske teater.

Torkel Skjærvens eminente scenografi støtter opp om det mentale utenforskapet til ungdommene.

Per Hansen var en vanlig norsk gutt fra Nøtterøy. Etter mye ensomhet og eksistensiell famling fant han fram til islam og konverterte for å bli sunni-muslim under navnet Yousef Bartho Al-Nahi. Han møtte negative reaksjoner og ble med i det ekstremistiske muslimske miljøet kalt Profetens Ummah. Slik havnet han utafor i det norske samfunnet.

Samme eksistensielle merkelapp har Faten Mahdi Al-Hussaini kjent på. Hun er sjiamuslim og reiste et år tilbake til Irak for å slippe unna nærgående spørsmål om religionen sin fra norske medelever. Men i Midtøsten opplevde hun skrekken fra terror og følte seg like utafor. Følelsen forsvant ikke da hun kom hjem igjen til Norge. At hun her valgte å bruke slør, førte til drapstrusler. Alt hatet hun følte, fikk hun lyst til å møte med hat tilbake.

Vanskeligere har det vært for manusforfatter Svein Tindberg, etter det jeg forstår, å finne en norsk jøde som kan fortelle sin historie om utenforskap. Skuespiller Tor Itai Keilen, sønn av en norsk mor og en jødisk far, formidler til dels tenkte opplevelser som rammer denne religiøse gruppen.

Til slutt møter vi Utøya-overlever Siri Marie Seim Sønstelie som skildrer hvordan hun løp for livet for å unngå kulene fra Anders Behring Breivik.

Imponerende fortalt

Den erfarne skuespilleren Svein Tindberg debuterer som regissør med Utafor. Han har jobbet svært godt med ungdommene for å få dem til å fortelle naturlig. Nå har to av dem, Faten og Yousef, god trening i å formidle i og med at de reiser rundt på skoler med sine historier i regi av organisasjonen Just Unity. Men uansett, det er imponerende hvordan monologene sitter uten at det blir stivt og kjedelig.

Utøya-overlever Siri Marie Seim Sønstelie forteller hvordan hun løp for livet for å unngå kulene fra Anders Behring Breivik.

Det mest rystende er å høre Seim Sønstelie skildre de skrekkelige fem kvarterene da hun løp rundt på Utøya for å berge livet. Jeg liker at hun sier navnet til terroristen rett ut og minner om at hans holdninger fortsatt lever i Norge og må bekjempes.

Fire ulike erfaringer kunne fort blitt stående som atskilte historier uten innbyrdes kontakt. Men det interessante og rørende er at vi oppdager tråder som binder dem sammen.

Som dette: Terrorangrepet mot en jødisk synagoge i København i 2015 førte til at Yousef og Faten stilte seg i en beskyttende ring av muslimer rundt den norske synagogen i Oslo. De to ungdommene vendte seg bort fra hvert sitt hatfylte ståsted. Sammen stiftet de Just Unity som arbeider for å motarbeide ekstremisme og radikalisering.

Sterk scenografi og musikk

De fire ungdommene får følge av flere unge som beveger seg på scenen i en virkningsfull koreografi signert Belinda Braza. Slik aner vi hvordan mange i denne generasjonen famler med eksistensiell usikkerhet. De kan bli skjøvet over i ekstreme miljøer som gir etterlengtet oppmerksomhet, men også leder ut i onde handlinger.

Per Hansen fra Nøtterøy konverterte til islam og ble sunni-muslim under navnet Yousef Bartho Al-Nahi.

Torkel Skjærvens eminente scenografi støtter opp om det mentale utenforskapet. På kreative måter flytter aktørene rundt på betongaktige elementer, til forveksling lik biter av muren mellom Israel og de okkuperte, palestinske områdene. Andre ganger regner det sand og blåser i plastforheng som illuderer landskap rundt grufulle opplevelser.

Slik spinnes usynlige tråder av smerte mellom ungdommene, godt akkompagnert av Øystein Skars musikk. Særlig må nevnes vokalen til guttesopran Bård Elias Nystøyl. Hans sang går gjennom marg og bein og målbærer lengselen etter å bli inkludert i det norske samfunnet og bli akseptert som den man er.

Utafor

Regi/manus: Svein Tindberg

Dokumentarteater

Med: Faten Mahdi Al-Hussaini, Yousef Bartho Al-Nahi, Siri Marie Seim Sønstelie, Tor Itai Keilen, Bård Elias Nystøyl med flere

Komponist: Øystein Skar

Lys og scenografi: Torkel Skjærven

Kostyme: Line Antonsen

Video: Finn Walther og Martin Walther

Koreografi: Belinda Braza

I samarbeid med: Just Unity

Sted: Det norske teatret, Hovedscenen

Varighet: 1 time 25 minutter

Spilles til: 13. juni