Hjerteskjærende om gisler i Syria
Kristin Aalen
Nå når borgerkrigen i Syria ebber ut, iscenesettes historiene om vestlige gisler som ble fanget av kriminelle bander og av IS.
NRK-radio har laget podcasten Kidnappet som skildrer to svensker, fotograf Niclas Hammarström og journalist Magnus Falkehed, som ble tatt til fange av en bande vest i Syria i november 2013. Takket være iherdig innsats fra avisredaksjoner, ble det utbetalt en løsesum som fikk dem hjem i januar året etter.
Podcasten er en interessant parallell til kinofilmen 13 måneder som handler om danske Daniel Rye. 23-åringen ble kidnappet etter å ha reist inn i Syria et halvår før svenskene og havnet i fangenskap hos IS i Raqqa.
13 måneder pendler mellom lidelsene til Rye og fortvilelsen til familien i Danmark som kjemper for å få ham satt fri. Filmen har samme komposisjon som podcasten – i begge fortellinger utspiller det seg hjerteskjærende, nesten identiske scener.
James Foley
Men 13 måneder har en ekstra hovedperson: En amerikansk journalist. Store deler av tiden satt Rye sammen med sju andre gisler, deriblant to franskmenn og James Foley fra USA.
Amerikanerens skjebne rystet Vesten da han – utkledd i oransje fangedrakt – ble henrettet i ørkenen i august 2014. En video som viste at den maskerte IS-bøddelen skar hodet av ham, avslørte at gjerningsmannen snakket engelsk med aksent fra London.
13 måneder er en sterk hyllest av Foley og hans humanistiske væremåte overfor sine medfanger.
Daniel Rye
Rye var den yngste og mest uerfarne av gislene i Raqqa. Som pasjonert turner hadde han latt være å ta høyere utdannelse. Men etter en alvorlig skade ga han opp idretten og fant livets mening i fotografering.
Etter å ha vært assistent for en krigsfotograf i Somalia ble Rye hektet på det samme som drev Hammarström, Falkehed og Foley til å dra inn i Syria: De ville dokumentere hva som skjedde i det krigsherjede landet.
Av NRK-podcasten forstår man at svenskene var heldigere stilt enn Rye, Foley og de andre. Hammarström og Falkehed ble kidnappet av en kriminell, krigersk bande som tjente penger på utlendinger for å kunne kjøpe seg flere våpen.
Kynisk finansiering ved å kidnappe journalister var også en IS-metode, men å havne i deres klør var verre – organisasjonen hadde som politisk-religiøst mål å etablere en islamsk stat. I dette inngikk å statuere eksempler overfor Vesten som hevn for at muslimer var blitt torturert i amerikanske fengsler.
Forhandlinger
Svenskene slapp ut etter halvannen måned fordi svenske aktører, inkludert staten, forhandlet med gisseltakerne om løsepenger.
Rye og Foley var langt verre stedt fordi Danmark og USA nektet å forhandle med terrorister og betale dem fri. Gisselforhandlerne hadde en umulig oppgave.
Filmens tittel avslører hvor lenge Rye ble holdt fanget i Syria. Det er gripende å se hvor hardt hans familie med lavere middelklassebakgrunn sto på for å samle inn et for dem astronomisk beløp (15 millioner danske kroner) som til slutt førte til Daniels frigivelse.
Torturert
Hva kan vi lære av slike grufulle historier fra virkeligheten?
Både svenskene og gislene i Raqqa ble mishandlet og krenket på forferdelig vis. Å lytte til beskrivelsene (podcasten) og se torturscenene og skadene på kroppene (filmen) gjør vondt i magen. Hvordan kan noen oppføre seg så sadistisk?
Det finnes ikke svar – her ser vi inn mørkets hjerte. Og det nytter ikke å si at tortur bare er noe ekstreme muslimer i Midt-Østen utfører – IS-lederen i Raqqa minner om torturen som amerikanerne brukte mot fanger i Abu Ghraib- og Guantanamo-fengslene.
Samhold og bønn
Lyspunktet i alt det grusomme er samhold mellom fanger. De to svenskene klarer å støtte hverandre mot alle odds.
Før Rye kommer til Raqqa, utsettes han for fæle ting i enslig fangenskap. Først da han kastes inn i cellen til de sju, opplever han at franskmennene og Foley viser ham omsorg. Langsomt klarer Daniel å bruke sin erfaring som turner og hjelpe de andre til å trene.
Svenskene har fortalt at de på et kurs om gisseltaking lærte at gisler med en religiøs tro har størst sjanse til å klare seg. De forsøkte å be, men kaller seg amatør-kristne.
Blant IS-gislene er det James Foley som ber. Han var en dypt troende katolikk som etter et fangenskap i Libya i 2011 fortalte at det å be med rosenkransen hadde gitt ham styrke. På cella den gang var han blitt kjent med fromme muslimer.
Etter henrettelsen av Foley har det blitt diskutert om han døde som kristen eller muslim. I 13 måneder mobbes han av en fangevokter fordi han skal ha omvendt seg til islam og bruker mye tid på å be på et teppe.
Her kan vi bare lytte til Foleys mor som har uttalt at bare Gud og James selv vet hva som foregikk i hjertet hans.
Den viktigste å ta med seg fra 13 måneder er Foleys ord til Rye idet dansken settes fri: – Glem fangevokterne. Jeg er mest redd for å gi etter for deres hat.
I dag arbeider Rye videre som krigsfotograf og vil ikke at hans historie skal framstå som det frykteligste. I filmens rulletekst sier han: «Mange syrere har opplevd verre ting enn jeg gjorde.»
Publisert i Vårt Land 30. mai 2020
13 måneder
Drama
Regi: Niels Arden Oplev og Anders W Berthelsen
Med: Espen Smed, Anders W. Berthelsen, Sofie Torp, Toby Kebbel med flere
Danmark 2019
2 timer 19 minutter
Aldersgrense: 15 år