Voksenstrev ødelegger ungt vennskap

Kristin Aalen

Terningkast: 5

Dagens tenåringer kalles for Generasjon Selvopptatt. Anklagen slynges også ut i Little Men, men er urettferdig.

Jake (Theo Taplitz) og Tony (Michael Barbieri) kommer svært godt ut av det med hverandre.

Dette er en eksplosiv scene midtveis i Ira Sachs stillferdige film: Et ektepar kjører bil i New York. I baksetet sitter deres 13-årige sønn og hans beste venn. Guttene nekter å svare på de voksnes spørsmål. Brått roper faren oppbrakt: ”Er dere bare opptatt av dere selv?”

Ja, er de unge bortskjemte individer som spiller dataspill og går på audition for å bli stjerner i talentiader?

Temaet berøres stadig her hjemme. Unge teaterensembler spiller for tiden Å telle til null av Kristoffer Grønskag. Det levendegjør ungdommer som dyrker seg selv via realityshow og sensasjonsvideoer på youtube. ”Jeg”-generasjonen debatteres over flere kvelder denne uka i et diskusjonsforum i Stavanger (Kåkå kverulantkatedralen).

Fordommer

Men så kommer Little Men og kaster om på våre fordommer mot fjortisene.

Litt må sies om handlingen. 13 år gamle Jake bor på dyre Manhattan med pappa Brian Jardine, en middels god teaterskuespiller som ikke tjener stort. Mamma Kathy jobber hardt som psykiater for at familien skal klare seg.

Voksenlivet er ikke alltid lett. Ekteparet Jardine spilles av Greg Kinnear og Jennifer Ehle.

Da Brians gamle far dør og etterlater seg en leilighet i Brooklyn, flytter ekteparet dit og håper på ekstra inntekter. For i kjelleretasjen leier chilenske Leonor et butikklokale der hun selger sine håndsydde kjoler. Husleien har ligget lavt i årevis – nå må den opp, mener de.

Sachs lister nesten umerkelig inn pengesorgene i filmen. Hans fine fortellerstil er å la alt virke så hverdagslig at du lurer på om det vil skje noe.

Lenge råder idyllen. Tenksomme unge Jake – som er lei seg over å flytte til Brooklyn der han ikke kjenner jevnaldrende – blir raskt venn med butikkeierens utadvendte sønn, Tony. Vips, der sitter de og spiller dataspill, spiser kvelds hos hverandre og farer rundt på rulleskøyter og sparkesykkel.

Det er et nydelig vennskap mellom flotte gutter, strålende levendegjort av skuespillerne Theo Taplitz og Michael Barbieri. Vi lærer mer om deres drømmer: Å få komme inn på en skole for estetiske fag. Tony håper på å bli skuespiller, Jake vil videreutvikle sine tegneferdigheter.

Man kan knapt se på ungdommene som mer selvopptatte enn de bør være dersom de skal nå sine mål.

Husleiekonflikt

Så slår de voksnes økonomiske problemer inn i idyllen. Hvordan det arter seg da ekteparet Jardine ber om høyere husleie av Tonys mor, skal jeg ikke røpe. Sachs har laget noen glitrende konfrontasjonsscener som dirrer av ubehag.

Syersken Leonor strever med å få solgt nok kjoler i butikken sin.

Det er lett å tenke på huseier som utbytteren. Konflikten kan sees i lys av fenomenet gentrifisering der gamle arbeiderklassestrøk tas over av velstående befolkningslag. Da må de opprinnelige beboerne (les kjolesyersken) ut på grunn av økte boligpriser.

Men også klisjeen om den onde huseieren må nyanseres. Når tommeskruen vris så godt til, er det fordi Sachs lar oss se begge parter i konflikten. Ekteparet Jardine, utmerket spilt av Greg Kinnear og Jennifer Ehle, er ikke rå kapitalister, men sympatiske mennesker. Samtidig har de sine svakheter, nådeløst formidlet i overrumplende utsagn fra Leonor som hevder at hun sto nærere Brians far enn sønnen gjorde i hans siste leveår.

Uløselig

Den tilsynelatende uanselige filmen vokser til et rørende portrett av voksne som alle har økonomiske bekymringer og karrieremessige ambisjoner. Heldigvis prøver ikke Sachs på enkle løsninger. Det triste er bare at guttenes vennskap smuldrer opp som følge av de voksnes valg.

Så hvem er mest selvopptatt? Døm selv.

Publisert i Vårt Land 30. mars 2017.

Little Men

Drama

Regi: Ira Sachs

Med: Greg Kinnear, Jennifer Ehle, Paulina García, Michael Barbieri, Theo Taplitz, Talia Balsam med flere.

Hellas / USA 2016

1 time 26 minutter