Er mennesket bare et dyr?

Kristin Aalen

Den mongolske urhesten ble utryddet av mennesker, men forfatter Maja Lunde viser i sin nye roman, Przewalskis hest, at mennesket kan gjøre det godt gjen.

Forfatter Maja Lunde ble bokbadet om sine tre klimaromaner av Kristin Aalen i Randaberg folkebibliotek. (Foto: Anders Jaarvik)

Forfatter Maja Lunde ble bokbadet om sine tre klimaromaner av Kristin Aalen i Randaberg folkebibliotek. (Foto: Anders Jaarvik)

Det sjokkerende møtet med en dokumentarfilm om bikubekollaps fikk Maja Lunde til å skrive klimaromanen Bienes historie (2016)., en tredelt fortelling med handling fra England, USA og Kina. Året etter kom oppfølgeren Blå med vann som hovedtema og handling fra Norge og Frankrike.

I disse dager utkommer Lunde med en roman om dyr, nærmere bestemt en mongolsk villhest oppkalt etter en russisk oberst, Przewalski. Hestene ble hentet fra steppene i Mongolia i 1881 for å stilles ut i europeiske dyrehager, en praksis som etter hvert førte til at de døde ut i hjemlandet.

Men hundre år senere greide veterinærer og biologer å ale arten opp igjen i sitt opprinnelige miljø. Denne doble historien skildrer Maja Lunde i sin nye roman der hun også har et framtidsplan lagt til Norge. Her lar hun oss møte igjen skjebner som det ble fortalt om i Blå.

18. september intervjuet jeg Maja Lunde om de tre klimaromanene hennes. Samtalen kan du høre i vedlagte podcast.  

Maja Lunde er dypt engasjert i klimakrisen, men vil skrive åpne romaner som ikke gir leserne fasitsvar. (Foto: Aschehoug forlag)

Maja Lunde er dypt engasjert i klimakrisen, men vil skrive åpne romaner som ikke gir leserne fasitsvar. (Foto: Aschehoug forlag)

Bokbadet i Randaberg skjedde i forbindelse med bibliotekets årlige Økouke. Arrangementet var utsolgt med 80 personer til stede.

I løpet av samtalen svarer Lunde på hvordan hun ble inspirert til å skrive de tre romanene. Hun mener at Blå, som handler om vannkrise og tørkekatastrofe i Europa, er mørkere enn den håpsfylte førsteromanen som skildrer bikubekollaps i USA og håndpollinering av frukttrær i Kina.

Lunde forteller at hovedpersonen Signes kamp mot at Søsterfossene i Eidesdalen skal legges i rør, bygger på Mardøla-aksjonen i Eikesdalen i 1970. Ideen om å skjære biter av isbreen Blåfonna for eksport til rikinger som vil kjøle ned drinkene sine, bygger på et isbitprosjekt ved Svartisen som forfatteren er glad det aldri ble noe av i virkelighetens verden.

80 personer lyttet til Maja Lunde og Kristin Aalen. (Foto: Anders Jaarvik)

80 personer lyttet til Maja Lunde og Kristin Aalen. (Foto: Anders Jaarvik)

I Przewalskis hest lar Lunde Darwins tese om den sterkestes rett bli framtredende – denne gjelder i hestenes verden, men kan også overføres til menneskene når klimakrisen har satt inn og alle kjemper mot alle for å overleve. Er mennesket bare et dyr - det har jo ikke sjel?

Et viktig tema som går igjen på alle tidsplanene i de tre romanene, er forholdet mellom foreldre og barn, enten det gjelder foreldrene i Kina som leter etter sin forsvunne gutt Wei-Wen på 2090-tallet, eller faren David som prøver å overleve med sin sjuåring Lou etter en tørkekatastrofe i Sør-Frankrike i 2041.

Lunde skildrer i den tredje romanen hvordan hoppene beskytter sine føll. På samme vis slåss mødre for sine barn når samfunnet truer med å bryte sammen på 2060-tallet i Norge.

Lunde får i samtalen spørsmål om hun i sin nyeste roman plasserer mennesket på nivå med dyrene, eller om vi fortsatt har kapasitet og evne til å redde det vi har ødelagt i naturen. 

Hvordan avslutte bøker som kan kalles miljødystopier – optimistisk eller uten håp? Det svarer Lunde også på i podcasten.

Maja Lunde

Forfatter av klimaromanene Bienes historie

Blå

Przewalskis hest

Bokbad: 18. september i Randaberg folkebibliotek

Intervjuer: Kristin Aalen

Kristin Aalen